DRØMMER I VÅR TID

Gjenkomst er sannsynligvis den første norske samlingen av science fiction-noveller på lang tid. Sist ute var fanebærerne Bing og Bringsværd med «Oslo 2084», utgitt på Pax i 2004. Terje Dragseths fine tekster i «Solen sukker i min sko» hører kanskje delvis til kategorien, og i så fall er det fem år siden sist noen våget seg utpå.

Novellene i Gjenkomst holder seg imidlertid nærmere tradisjonelle sjangergrep enn Dragseths samling. Temaene burde være forståelige, også for lesere som er mest vant til konvensjonelle tekster. Det gjelder vel de fleste av oss, selv om det er en voksende interesse for science fiction i vårt nye årtusen. Fantasy-litteraturen, dataspill og ikke minst spektakulære sf-filmer og tv-serier har åpnet nye fortellingsrom.

Det er også utgitt rene science fiction-romaner på norsk de senere årene, for eksempel Lasse W. Fosshaugs dystopi Alt etter havet og Didrik Morits Hallstrøms stjerneskipsroman Lysår, begge fra 2017. I 2018 kom den kritikerroste romanen Informasjonen av Bår Stenvik, Cathrine Knudsens Den siste hjelperen og Drømmelinsene av Stig Beite Løken. Interessant i den forbindelsen er også Dragseths Bella Blu fra 2012, ikke mindre enn en science fiction diktsyklus. Det finnes også norske forfattere som med hell utgir engelskspråklige titler, som Andreas Christensen og Berit Ellingsen.

 

Derfor er det å håpe at tiden er gunstig for litterære spekulasjoner om andre verdener, om fremtiden, teknologien, universet, fremmed liv og hva eksistens og intelligens er. På sitt beste kan science fiction (i likhet med annen litteratur) vise vei gjennom forvirringen som alltid er en del av å være menneske. At forvirringen er stor i en tid som vår, er neppe en drøy påstand.

Vi er inne i en fase der det knaker i mange sammenføyninger. Teknologi og altomfattende kommunikasjon filtrer seg inn i nye og gamle ideologier, religioner og motsetninger. Gamle sannheter står for fall eller de har allerede falt. Tilliten til vitenskap og det liberale demokratiet er utfordret. Trump er bare ett av symptomene.

Endringene presser seg på i privatsfæren og i arbeidslivet. Ingenting er som det var. Ingenting blir som vi tror. Ikke rart uroen griper så mange av oss. Novellene i Gjenkomst leter i uroen etter ideer og muligheter. I bunnen av fortellingene ligger et humanistisk grunnsyn og en tro på den sunne fornuftens kraft.
 

FORTELLINGENE

Novellene streifer temaer som alltid har hjemsøkt oss. Er vi alene i universet? Finnes det en skapende kraft, en kosmisk intelligens? Finnes det en gud, eller flere? Hvor går menneskene, og hvordan ender det hele? Og hva er egentlig bevissthet og intelligens?

Den innledende kortfortelingen Paraplyen setter en stemning, og kjennere av sjangeren vil nok forstå at den er en hyllest og referanse til Ray Bradbury og samlingen Den illustrerte mannen, utgitt på norsk i 1967.

Vaktskifte leker med ideen om at vi har fremmede blant oss. Hensikten deres er vel nokså jordnær, og temaet tas opp igjen i novellen Student.

Sergei
 er i utgangspunktet en klassisk postapokalyptisk novelle, og bokas lengste. Dypest sett handler den om vennskap, medmenneskelighet og anstendighet. Emnemessig i slekt er Endring, men her er vi langt ute i universet, der hovedpersonens selvforståelse utfordres.

Kankje kan Domi beskrives som en preapokalyptisk novelle? I likhet med Sergei handler den om vennskap, og om tilhørighet og savn.

De to fortellingene C og Gjenkomst tar på ulikt vis for seg fanatismens kraft og evne til å gripe sjelen, mens Udødelighet handler om hva intelligens, bevissthet og eksistens dreier seg om.

Kjøpesenter er en melankolsk betraktning om menneskehetens skjebne etter at automatiseringen har gjort sitt, og den lille avslutningsfortellingen Ettermæle problematiserer begrepet bevissthet.

Novellene i Gjenkomst er komponert med ulike doser satire, sentimentalitet og patos, og vil forhåpentligvis både underholde og vekke ettertanke.
 

Bestill boka hos din bokhandel eller kjøp den direkte fra LIV Forlag

E-bokversjon foreligger hos EBOK.NO

Proxima_front.jpg