Fra 2001 En romodyssé

HYMNER OM MENNESKET

Science fiction. Et begrep som ikke har funnet seg helt til rette i det norske vokabularet. En ordrett oversettelse til vitenskapsfiksjon har aldri vært aktuelt. Betegnelsen fantastisk litteratur har vært brukt, men ble etter hvert mer et synonym for fantasy-sjangeren. Jon Bing og Tor Åge Bringsværd ville at det skulle hete fabelprosa, og det var fabelprosa de kalte novellene i standardverkene Østenfor sol (1969), Vestenfor måne (1972) og Stella Polaris (1982).

Så har science fiction likevel blitt stående, ikke bare på norsk, men i de fleste europeiske språk. Science fiction preger i stor grad verdens kulturuttrykk, ikke minst i film, tv-serier, spill og bildekunst. Samspillet mellom science fiction og teknologi er innlysende. Hvordan fiksjon og innovasjon gjensidig har påvirket hverandre, er den over femti år gamle filmen 2001 en romodyssé det fremste eksemplet på.

Sagn, eventyr og myter er gjerne regnet som forløpere til science fiction, med det sumeriske Gilgamesh-eposet fra drøyt 2000 år før vår tidsregning som en tydelig markør. Andre fremhever opplysningstiden som opphavet til de første ordentlige sjangerbidragene. Carl Sagan og Arhur C Clarke regnet Johannes Keplers Somnium fra tidlig på 1600-tallet som den første egentlige science fiction-fortellingen.

Den akselererende fremveksten av vitenskap og modernitet ble et springbrett for forfattere som H. G. Wells og Jules Vernes. Jonathan Swift’s Gullivers reiser hører også til i denne sammenhengen, det samme gjør Mary Shelleys Frankenstein. Shakespeares Stormen (1610–11) har islett av vitenskap på avveier i seg, og Ludvig Holbergs Niels Klims reise til jordens indre (1741) betegnes ofte som den første nordiske sjangerromanen.

Det er ikke uvanlig å tildele Rudyard Kipling rolle som pioner blant de moderne science fiction-forfatterne. Størrelser som Arthur Conan Doyle og Samuel Butler var dessuten innom sjangeren. Også andre steder i verden dukket det opp fortellinger og romaner i kategorien. Særlig interessante er visstnok bidragene fra bengalske forfattere, som gjorde seg bemerket rundt 1900-tallet.

Etter hvert dukket heltefortellingene opp som en sidegrein av sjangeren, med Edgar Rice Burroughs John Carter of Mars og de første tegneserieheltene, som Buck Rodgers, Brick Bradford og Flash Gordon. Her hjemme fikk vi i 1941 en avlegger i Ingeniør Knut Berg.

Hakk i hel på fremveksten av engelskspråklig krim, skrekk, western og romantikk i hefteform tidlig på 1900-tallet fulgte science fiction-publikasjoner, i såkalt pulp-magasin-format. Forfatterne var ofte ganske unge, eller de kunne være vitenskapsfolk med liten eller ingen litterær bakgrunn. Etter hver modnet magasinene og sjangeren, og en rekke kjente forfattere fikk sine første fortellinger antatt i magasinform.

De viktigste greinene og temaene innen sjangeren falt på plass i tiårene midt på nittenhundretallet. Space opera bruker det interplanetare rommet og universet som bakteppe for bredt anlagte handlingsforløp, mens militær science fiction skildrer fremtidige våpen og kriger, gjerne mellom oss og fremmede sivilisasjoner. Postapokalyptiske fortellinger spekulerer i hva som skjer etter at sivilisasjonen bryter sammen, og mange forfattere er opptatt av samspillet eller motsetningene mellom mennesket og teknologien.

Etter hvert inntok undersjangrene cyber-punk og steam-punk arenaen, det samme kan sies om fortellinger der bioteknologi, kunstig intelligens og miljøødeleggelser er et grunntema. Ikke minst har mange sjangerforfattere tatt for seg kjønnsroller og feminisme i verkene sine.

Det er ikke vanskelig å finne igjen slike temaer i samtidens kulturuttrykk. På samme måte har superhelter og science fiction emigrert fra tegneserienes storhetstid i etterkrigsårene til spektakulære kinofilmer og tv-produksjoner i industriell skala.

Noen ord om det stadig voksende feltet fantasy. Fantasy var tidligere innlemmet som en underavdeling av science fiction. Fantasy dreier seg om magi, overnaturlige krefter og mytiske vesener – som regel i verdener som minner om middelalderen og enda lenger tilbake. Av mange ble J. R. R. Tolkiens verk i sin tid plassert som en form for science fiction, men i dag hører hans og beslektede forfatterskap utvetydig til i sjangeren fantasy.

En ny bølge inntok science fiction på sekstitallet. Nye forfattere tok til å eksperimentere, først og fremst innen det mange kaller myk science fiction, i motsetning til den harde, teknologiorienterte varianten. Generasjonsskip og møysommelig oppbygde alternative verdener er i denne sammenhengen mye brukt til drøfting av etiske og eksistensielle spørsmål.

Den nye bølgen omfatter navn som Brian Aldiss, J. G. Ballard, Ursulla K Le Guin, Philip K Dick, Stanislaw Lem, Ray Bradbury, Frank Herbert, Wiiliam Gibson, Margaret Atwood, C. H, Cherryh; Neil Gaiman, David Brin, Iain M Banks, Peter F. Hamilton, Bruce Sterling, Kim Stanley Robinson, China Miéville og en mengde andre.

De seinere årene har sett en videreføring og forgreining av den nye bølgen. Kryss-sjangeren slipstream bringer elementer av science fiction og fantasy inn i det mange oppfatter som ordinær litteratur, og science fiction-poesi lever et godt liv, ikke minst på små eksperimentelle nettsteder. Tilførsel av science fiction-elementer i ellers realistiske fortellinger er ikke uvanlig, og da snakker vi mer eller mindre om magisk realisme.

På samme måte som tegneserier aldri ble helt stuereine (bortsett fra noen belgiske og franske album), har science fiction oftest stått ute i kulda. Likevel innlemmes enkelte av sjangerens forfattere i den litterære kanoner, for eksempel Bradbury, Le Guin og Ballard. Mange hovedstrømforfattere har også brukt science fiction-temaer i romaner og noveller – om enn med en viss nervøsitet for kritikerreaksjonene.

Det er et tankekors at science fiction som litterær retning finner det nødvendig å kjempe om oppmerksomheten – samtidig som temaer, konsepter og estetikk fra sjangeren gjennomsyrer så mye av populærkulturen og hvordan vi definerer og designer verden rundt oss. Den voksende interessen for sjangeren i Kina er betegnende i et slikt lys.

Hva er science fiction i sin essens? Jo, det er lek med ideer, hverdagsflukt, tankeeksperimenter, underholdning, grublerier, advarsler, muligheter, spådommer og storslåtthet. Science fiction er alt dette og mer. God science fiction løfter blikket vårt. Da blir fortellingene hymner – hymner om oss, til oss og om ideene våre.

For meg er science fiction forsøk på å finne mening i å være tenkende biologiske skapninger. Når den er på sitt beste, viser sjangeren veier til anstendigheten og verdigheten vi higer etter. Science fiction kan være en manifestering av Inger Christensens postulat: «Verden ønsker at se sig selv.»

Jørn A. Jensen september 2018

Tre bra nettsider for science fiction-entusiaster:

Locus Magazine
SF crowsnest
ScienceFiction.com